Jeg har veldig mange planer om ting jeg skal gjøre: bli gjennomsnittlig flink på gitar, lære å spille piano, bli med i en teatergruppe igjen, gå ned i spagaten, ta forfatterkurs, bli god på å ta bilder, og lære spansk. Dette er ting jeg oppriktig har tenkt til å lære meg en gang, men den gangen ser aldri ut til å komme. Bortsett fra akkurat i dag. For endelig kan jeg med god samvittighet fortelle at jeg har begynt på spanskkurs. I dag var første time.
Yo me llamo Pernille.
Yo soy de Lørenskog en Noruega
Yo vivo en Oslo
Det er små skritt, men jeg er veldig stolt. Etter tre måneder i Ecuador etter jul forventer jeg å kunne halte meg av gårde på spansk. Og det er på tide, med tanke på at både far, mor og bror har kunnet det i flere år. De to siste er/kunne vært lærere i faget.
Læreren min er forøvrig sykt morsom. Han er en (foreløpig) en flink lærer og veldig tøysete. Dette beviste han da telefonen til en i klassen ringte og han bestemte seg for å svare (på spansk). Da det viste seg å være en telefonselger ba han den stakkars mannen holde linja sånn ca fire ganger, mens han i mellomtiden fortsatte undervisningen, til høylytt latter fra oss. Etter sånn ca 5 minutter med venting, spurte han om det var mulig å ringe tilbake om et par minutter, for han var litt opptatt. Selgeren ringte naturlig nok ikke igjen. (jeg innser dette ikke er fullt så artig å lese om, som å oppleve, men det var gøy og fyren er morsom)
Åja, for de som ikke har fått det med seg: jeg skal jobbe rivillig som informasjonsmedarbeider for misjonsalliansen fra midten av januar til midten av april. I Guayaquil i Ecuador.
Bouenas noches Pernille :)
Måtte jo inn å titte på bloggen. Ble ikke noe klokere på HVOR jeg har deg fra, men bloggen din var fin.
Sitter å pusler med spanskleksene jeg.
Eirik fra spanskkurset