Det finnes forskjellige typer mennesker her i verden. Det finnes alle slags kategorier å dele oss inn i. Det er A-mennesker og B-mennesker. Kule og nerde. Og det er de som ikke kan vente til det blir helg og de som gleder seg til den er over. Jeg tilhører, ikke overraskende nok, den siste.
Ikke misforstå. Jeg liker helger. Jeg liker å ha fri. Men jeg liker også mønstre. Jeg liker kontroll. Jeg liker å føle at jeg får noe nyttig ut av dagen. Jeg liker derimot ikke nødvendigvis rutine. I Volda blir helgene fort tomme og lange. Om kvelden er det fest, noe som er helt greit, men om dagen skjer det ingenting. Man kan gå ned i sentrum og sette seg et sted for å lese dagens avis, men dagen vil ikke akkurat romme de mest fantasttiske hendelser. Helgedagene blir rett og slett grusomt kjedelige. Man gjør alt for mye av det samme, for alternativene står ikke akkurat i kø. Og da slår det meg: Jeg gleder meg til mandag. Til å ha noe fornuftig å gjøre igjen. Et par forelesninger man kan bygge dagen rundt. Pluss at man kan legge seg tidlig, så dagen blir ikke grusomt lang og vanskelig å fylle. I allefall med noe ordentlig. Det er en grunn til at jeg nesten hver søndag ender opp med å bake noe – det er det mest produktive jeg greier å få gjennomført.
Det heter “høst”depresjon….nå er det vår Dvergedal! ;) Mykje moro ein kan finne på i Volda når liene grønkar som hagar… Ein får ikkje meir moro enn ein lagar sjølv.
Pøh, vinter tenker jeg vi sier! Og jeg er ikke deprimert, jeg er bare litt negativ og venter på at noen skal bevise at jeg tar feil…