Å holde ord

Av og til blir jeg så utrolig oppgitt over folks lave moral. Nå for tiden betyr ikke en persons ord noen ting. Hvis du blir lovet noe, vet du at det like lett kan bli tatt vekk igjen. Folk holder rett og slett ikke ord.

Da jeg var liten, lærte jeg to ting:

1# Du skal aldri spise godteri foran andre, hvis ikke du kan dele med alle

2# Du skal alltid holde det du lover/ikke bryte avtaler.

Sistnevnte lærte jeg da jeg hadde planlagt å leke med bestevenninnen min Heidi, men ble invitert til en super kul klassefest samme kveld. Da jeg sa til mamma at jeg ville avlyse planene med Heidi, fikk jeg streng beskjed om at slikt gjorde man ikke. Jeg hadde tross alt spurt Heidi først. Den eneste måten jeg kunne dra, var om Heidi ville være med. Det ville hun ikke, og jeg fikk aldri dratt på festen – som tilfeldigvis ble den den kuleste det skoleåret, i følge alle andre.  Selvfølgelig var det kjiptå gå glipp av festen, men jeg mener å huske at jeg hadde det ganske gøy med Heidi også. Heidi er fremdeles bestevenninnen min, og jeg må si at å gå glipp av festen ikke har gitt meg noen dype arr akkurat. Moralen er at man alltid får noe igjen for å være ærlig og trofast, selv om man ikke nødvendigvis får gjøre det man har mest lyst til der og da. Eventuelt kan man la være å legge faste planer, før man har sjekket andre muligheter – vi har vel alle venninnen som alltid sier “Ja, det kan vi godt, hvis ikke det skjer noe annet i kveld. Jeg ringer deg litt seinere og sier ifra.” Det er også helt legitimt, om enn litt irriterende. Men du er iallefall forberedt på at du kanskje må ty til plan b, om du skal få noen å leke med den kvelden.

Uansett, poenget er at ved å bryte et løfte, uansett hvor lite og ubetydelig det kanskje er for deg, så misbruker du en annen persons tid og vennskap. Et løfte er et løfte. Uansett. Om du har en kino-date med venninna di, men han kjekke gutten (som du har hatt et godt øye til den siste måneden) plutselig vil ta deg med på middag samme kveld, må du prioritere den som spurte deg først. Eller spise veldig, veldig fort. Du kan eventuelt spørre venninna di veldig, veldig pent om dere kan ta kino en annen dag (som du spanderer), men om det ikke er aktuelt, skal hun faktisk prioriteres. (Hun kommer selvfølgelig til å si ja, men poenget er at du hører om hun sier ja og egentlig mener nei). Det er hun om har holdt av kvelden for deg, og hun som står alene lørdag kveld fordi du var en for dårlig venn til å prioritere riktig.

Det finnes alltid unntak fra regelen, men man skal faktisk holde ord, når man har gitt det. Alt annet er tegn på dårlig oppdragelse og ikke minst dårlig moral. Man skal ikke alltid bare gjøre det som passer best for en  selv, for det er kanskje ikke det som passer best for den det går utover. Det er derfor vi alltid lærer at vi skal tenke på andre og ikke bare oss selv.

Og nei, jeg er ikke sint. Jeg er bare veldig, veldig skuffet.