Tunisias skatter

Da var jeg hjemme fra en ukes ferie i Tunisia, nærmere bestemt den lille øya Djerba.

Ferien bestod for det meste av slikking av sol på stranden, med et par dypperter i det 30 grader varme vannet. Nevnte jeg behagelig? I tillegg møtte vi selvfølgelig på en bekjent på flyplassen, som endte opp som eneste andre norske på vårt hotell. Vips, så hadde min mor og jeg følge hele uken.

Tunisiere er, etter hva jeg har opplevd, et ekstremt hyggelig og hjelpsomt folkeslag. Tross et par innpåslitne selgere, var de aller fleste villige til å fortelle oss veien og slo gjerne av en prat – uten å ønske noe tilbake. Det selv om jeg vandret rundt i mini-shorts og topper som ikke var helt sømmelig en kvinne på min alder, sett gjennom konservative, muslimske øyne.

Tunisia, eller Djerba hvor jeg befant meg da, var ellers generelt sett varmt, fullt av billig kjeramikk og kameler som vandret på stranden (i bånd, vel og merke). Sentrum var ikke-eksisterende, noe som tilsa at man var avhengig av taxi for å komme seg fra hotellet til en resturant, eller hva som helst annet for den saks skyld.  Av mat ble Couscos et daglig inntak, og alkohol ikke. Ettersom det kun var få restauranter som solgte alkohol, landet er tross alt muslimsk, ble det på oss -lik lokalbefolkningen- mye mynte-te i magen. Et sunnere og ganske smakfullt alternativ. Pinjekjerner lå gjerne og fløt på toppen av glasset, og ble et nytt og godt innspill i te-verdenen for oss fra Nord.

Torsdag til fredag var de mest innholdsrike dagene, med tur og overnatting i ørkenen. På vei ut til Sahara så vi hvordan de gamle berberne pleide å leve både da de var utenfor ørkenområdene sine og da de var midt i selve ørkenen. Noen bodde der til og med enda, som kan bekreftes i galleriet. I tillegg besøkte vi et lokalt marked, så saltsjøer, red på kameler i verdens mykeste sand, samt var på en av Star Wars innspillingssteder. Om kvelden kom vi fram til leiern, hvor  vi fikk servert litt mat før vi la oss under en stjerneklar himmel med utsikt til Melkeveien. To ønsker vil forhåpentligvis også bli oppfylt, ettersom stjerneskudd danset på himmelen hele natten.

Dagen derpå var det opp klokken fem, frokost og å ta fatt på hjemreisen. 10 timer i buss var litt i lengste laget, men stopp på veien lindret og inkluderte en fantastisk oase og en litt mindre fantastisk oase (men som hadde skilpadder) – begge i Atlasfjellene.

Jeg føler i alle fall at jeg fikk med meg en tilfredstillende mengde kultur, og at jeg har sett litt mer enn bare turist-land.

Tunisia kan forsåvidt anbefales på det varmeste, men mest til par og barnefamilier som ikke er ute etter et sted hvor det skjer mye. Om du vil feste anbefaller jeg heller en gresk øy.