Fant artikkelen om abort, eller egentlig om hva som kan skje om du ikke tar abort, på nettet i dag, og den kan leses her.
Under har jeg valgt ut noen av det jeg syntes var mest oppsiktsvekkende.
“Det heter seg at Norge har verdens beste velferdsordninger for mødre. Er det sant? Kanskje for noen. Men ikke for alle. Det finnes kvinner her i landet som faller utenfor de fødselsordningene politikerne skryter av. I Norge er foreldrepenger knyttet til fast jobb. De som ikke kan gå rett fra jobb og ut i fødselspermisjon, blir avspist med smuler - det vil si rundt en tiendedel av det arbeidende mødre får.
Gjennomsnittsalderen på fødende i Norge har økt fra 26 år i 1975 til 30,3 år i 2007, ifølge Statistisk sentralbyrå. I Oslo er mødrene i snitt 31,6 år. Det er det høyeste tallet noensinne.
“Samtidig sliter en av ti kvinner med å bli gravide. Sjansene for å lykkes er best når kvinnen er mellom 20 og 25 år. Ti år seinere er fruktbarheten halvert.
“- Da signaliserer man jo at barn ikke er ønsket når kvinnen er under 25 år. Det blir riv ruskende galt. Det er et paradoks at samfunnet ikke legger til rette for at kvinner kan få barn når de biologisk sett er i best stand til det, nemlig mellom 20 og 25 år. Når kvinner utsetter graviditeten, øker faren for komplikasjoner, misdannelser, dødfødsler og brystkreft, sier hun.”
“Foreløpig ser det ikke ut til at Norge vil dø ut som nasjon, slik danskene risikerer. Norske kvinner føder i gjennomsnitt 1,8 barn, og har en åpnere innvandringspolitikk enn danskene. Hadde det ikke vært for innvandrerne, ville de lave fødselstallene vært enda tydeligere.
Likevel - innvandrere med mange barn kan ikke hjelpe på lang sikt. Deres barn ser ut til å velge utdanning og gode jobber framfor store barneflokker.
Allerede nå endres forholdet mellom eldre og yngre drastisk. De neste 60 åra vil det bli dobbelt så mange nordmenn over 67 år.”
Utdrag fra Julies historie:
“Like før hun tester positivt på graviditetstesten i desember 2007, får Julie tilbud om fast jobb. Hun må ringe tilbake og fortelle at hun er gravid. Arbeidsgiveren blir taus. Så kommer det:
- Ja, vi har ikke lov til å nekte deg jobben, men vi ber deg innstendig om å revurdere søknaden.
Til slutt går hun til NAV og ber om hjelp. Kundekonsulenten sier:
- Du må jo ikke si at du er gravid!
De foreslår at hun kan flytte fra samboeren. Alenemødre får mer penger fra staten.
- De sier vi må føde flere barn i Norge, men det er ikke lagt opp til det. Man må være ferdig utdannet og i fast jobb først. Da er det ikke sikkert man greier det lenger, sier hun.”
Utdrag fra Kristines historie:
“Så mye bedre å være ferdig utdannet etter fødselen, tenkte Kristine. Hun bet tennene sammen, fullførte oppgaven og gikk ut i permisjon to uker før fødselen, istedenfor de vanlige tre ukene. Så fødte hun Isak (1). Hun regnet med å få omgjort studielånet til stipend, i alt 96 100 kroner, slik det er vanlig for studenter som får barn. Men siden Kristine hadde levert oppgaven før hun fødte var hun ikke lenger student.
Dermed fikk hun ikke fødselspenger . Lange kvelder med brevskriving til Lånekassen og flere departementer førte lite med seg. Bare en innrømmelse fra Kunnskapsdepartementet om at reglene kunne virke urimelige.”
Sitatene er tatt fra Dagbladets nettversjon av Magasinet, 21. juni 2008.
