Leste i går et utrolig bra innlegg i Dagbladet (papirutgaven) om det å ta abort. om barnet som blir borte. Om en venninne av skribenten som hadde tatt kjemisk abort, for da hun ringte barnets far var han fyllesyk og ikke videre glad for å få vite at han kunne bli pappa.
Selv er jeg for at man skal kunne velge hva man vil. Og at ingen har rett til å dømme deg, enten du tar abort eller ikke. Men at det er et vanskelig valg blir klarere og klarerere, jo eldre jeg blir. Da jeg gikk på videregående, mente jeg at abort var det eneste valget. Når klassevenninner ble gravide, skjønte jeg ikke deres valg, selv om jeg respekterte det. Om det hadde vært meg, da hadde jeg tatt abort på flekken. Det var jeg brennsikker på.
Nå, noen år senere. Innser jeg at valget ikke ville vært så lett. Det er selvfølgelig også fordi det ville vært mer tenkelig med et barn, jeg er snart ferdig med den helt nødvendige utdannselsen og et liv med et barn kunne latt seg gjøre, selv om jeg selvfølgelig vil vente en del år til (og til jeg er gift forsåvidt). Men om “ulykken” skulle være ute, som man sier, så vet jeg ikke hva jeg ville gjort. En ting er iallefall sikkert, jeg ville ikke valgt kjemisk abort. Ikke etter kommentaren jeg har friskt i minne. Ifølge skribenten (som jeg ikk husker navnet på), vil en kjemisk abort si at du kutter barnets tilgang til næring, slik at det dør inni deg og blir “skylt ut”. Du tar altså en pille (muligens to?) og venter på at barnet inni deg skal dø. Når det gjør det får du voldsomme smerter i magen, ikke overraskende fordi noe inni deg dør. Du ligger altså der og venter på at det skal dø, så du kan fortsette livet ditt. Noe som høres helt grusomt ut, for min del. Da tror jeg heller jeg ville operert. Slik at jeg slipper ventinga. Men det er meg.
Videre i avisen var det en artikkel om at vi føder for få barn her i Norge. Men at for mange av de som føder barn, blir det hele et økonomisk helvete. Spesielt for de ferdigutdannede som prøver å få jobb. ingen vil ansette en gravid kvinne og støtten fra staten er for liten. En kvinne ble rådet til å flytte fra samboer og far til barnet, for da ville støtten øke. Hva slags melding er det? Om du velger å fullføre utdannelsen din mens du er gravid, eller ikke har rukket å få jobb ennå, må du iallefall sørge for å være alenemor! Kjenner jeg blir skuffet over velferds-Norge. Staten vil at vi skal føde flere barn, men legger heller tilrette for abort. For å få barn før du er 25 skal være vanskeligst mulig. Selv om det faktisk er da vi kinner er mest fruktbare, og barnet har best sjanse for å overleve og bli velskapt. Litt bakvendt.
Uansett, har du et eksemplar av gårsdagens Dagblad, vil jeg anbefale å lese overnevnte artikkel. Dessverre husker jeg ikke for mange detaljer akkurat nå, men om jeg kommer over en utgave skal jeg få opp noen sitater her snarest!
